To måter å følge opp et intervju: notat eller opptak, og hva jeg anbefaler
Etter intervjuet står du med valget mellom håndskrevne notater og lydopptak i oppfølgingen. Jeg sammenligner de to og sier hvilken jeg anbefaler til deg som skal ut i felt.
5 min lesetid
Valget som kommer etter intervjuet
Mesteparten av det vi sier om intervju handler om forberedelsen og selve samtalen. Men en reportasje avgjøres ofte i timene etterpå, når du sitter med det du har fått og skal gjøre det om til tekst, lyd eller video. Her møter nesten alle deltakerne på kurset samme spørsmål: skal jeg stole på notatblokken, eller skal jeg ta opp samtalen og høre den på nytt?
I denne siste delen om intervju på stedet vil jeg ikke gjenta hvordan du stiller gode spørsmål. Jeg vil sammenligne to måter å sikre det som ble sagt, og si ærlig hva jeg selv ville valgt. Begge fungerer, men de passer til ulike situasjoner, og feil valg kan koste deg en god sitat eller en hel kilde.
Alternativ en: håndskrevne notater
Notatblokken er rask å ta fram, krever ingen batteri og skremmer sjelden folk. Når du skriver, tvinges du til å lytte aktivt og velge ut det som er viktig underveis. Det gjør at du ofte har en rød tråd i hodet allerede når samtalen er over, og at du kan stille oppfølgingsspørsmål basert på det du nettopp noterte.
Svakheten er at du aldri får med alt. Raske svar, dialekt og avbrytelser gjør at ordrette sitater blir tilnærminger. Du kan også miste øyekontakten, og da får du kortere og mer forsiktige svar. Notater er best når samtalen er kort, når stedet er så bråkete at et opptak ville vært ubrukelig, eller når kilden er nervøs for mikrofoner.
- Rask og lite påtrengende
- Gir deg en redigert versjon allerede i samtalen
- Ordrette sitater blir usikre
Alternativ to: lydopptak med mobil
Et opptak gir deg hele samtalen, med pauser, nøling og ordvalg slik de falt. Du kan lytte på nytt, finne det eksakte sitatet og dokumentere hva som faktisk ble sagt hvis noen senere protesterer. For en reportasje som skal publiseres med navngitte kilder er dette en reell trygghet.
Ulempen er at opptaket skaper mer arbeid. En time samtale betyr en time å gå gjennom, og lydkvaliteten ute i vind og trafikk kan være dårlig. Noen blir også stillere når en mikrofon er synlig. Du må alltid si fra at du tar opp, og få klarsignal. Da må du være forberedt på at noen sier nei, og ha notatblokken som reserve.
- Dokumenterer nøyaktig hva som ble sagt
- Krever samtykke og tid til gjennomlytting
- Sårbar for vind, støy og tomt batteri
Hva som avgjør hvilket du bør bruke
Spør deg selv hva som skjer hvis du siterer feil. Er det en lett hverdagsprat om en lokal aktivitet, holder notater godt. Handler saken om en konflikt, en beskyldning eller noe personlig sensitivt, bør du ha opptak, fordi etterrettelighet da veier tyngre enn hastighet.
Tenk også på hva du skal lage. Skal du bruke lyd i en multimedial reportasje, trenger du opptaket uansett. Skal du bare skrive, er du friere. Og tenk på kilden: en pensjonert fisker på kaia og en kommunal saksbehandler på et møterom ønsker ofte ulik grad av formalitet, og du bør lese det i de første minuttene.
- Sensitiv sak: ta opp
- Kort, uformell prat: notater holder
- Planlagt lydbruk: ta opp
Min anbefaling: begge, med opptaket som sikkerhetsnett
Jeg anbefaler å bruke begge, men med klare roller. Ta opp samtalen med mobilen, legg den synlig på bordet etter at du har fått samtykke, og skriv likevel korte stikkord for tidspunkt og ting du vil tilbake til. Stikkordene gjør at du slipper å høre alt på nytt, og opptaket redder deg når noe må kontrolleres ord for ord.
Hvis kilden ikke vil bli tatt opp, skriv notater og les opp de viktigste sitatene for vedkommende før du forlater stedet. Det tar to minutter og gir deg både bekreftelse og tillit. På kurset øver vi nettopp denne kombinasjonen i små oppdrag rundt Tønsberg, slik at den sitter når du står alene i felt en regnfull høstdag.
Slik rydder du opp samme dag
Uansett metode: gjør oppfølgingen før kvelden. Les gjennom notatene mens du fortsatt husker konteksten, og skriv inn det som er uleselig. Merk sitatene du vil bruke, og marker hvilke du ikke er sikker på. Gi opptaket et filnavn med sted og navn, så du finner det igjen uker senere.
Send gjerne en kort takk til kilden, og spør om du kan ringe hvis du trenger å sjekke en detalj. Det er også tid for å vurdere om noe du fikk vite må verifiseres hos andre. Et intervju er ikke ferdig når samtalen slutter, men når du kan stå inne for hvert ord du skal bruke.
Notater gir deg fart og nærhet, opptak gir deg dokumentasjon. Velger du bare ett, la saken og kilden avgjøre. Velger du begge, og det vil jeg anbefale deg, blir opptaket nettet under og notatene kartet over. Øv på kombinasjonen før du trenger den, og husk alltid å spørre om lov først.
Kari Haugen
Hovedinstruktør, feltreportasjeKari har jobbet som reporter i regionaviser i mange år og underviser i intervju og reportasjeoppbygging.