Kildekritikk i feltarbeidet: slik dokumenterer du hva du vet

Hva som er nytt i modulen

I høst har vi endret hvordan modulen Kildekritikk og verifisering er lagt opp. Tidligere ble verifisering undervist som en egen økt mot slutten av kurset. Nå følger den deltakerne fra første dag, og hver deltaker fører en kildelogg for sitt eget oppdrag i Tønsberg-området.

Endringen kom etter samtaler med deltakere som fortalte at de sjekket fakta i hodet mens de jobbet, men ikke kunne vise hvordan de hadde kommet fram til noe da reportasjen skulle ferdigstilles. Det er et vanlig problem også i redaksjoner, og det er lettere å lære bort som en vane enn som et ettertanke-steg.

Som instruktør i mobilvideo ser jeg det samme fra min kant: et klipp uten notert sted, tidspunkt og kilde er vanskelig å stole på uker senere. Derfor henger kildeloggen tett sammen med det du filmer og skriver ute i felt.

Hvordan kildeloggen fungerer

Kildeloggen er ikke et stort system. Det er et dokument du fyller ut underveis, med én linje per opplysning du bruker i reportasjen. Hver linje sier hva påstanden er, hvem eller hva den kommer fra, hvordan du har fått den bekreftet, og hvor sikker du er.

Du kan føre den i et notatprogram på mobilen eller på papir i notatblokken. Poenget er at den følger deg på stedet. Når du står foran en person som forteller noe overraskende, skriver du det ned med en gang, sammen med hvem som sa det og om du har sett det med egne øyne.

Vi bruker loggen i veiledningen også. Når en instruktør leser utkastet ditt, kan vi peke på en setning og spørre hva som står i loggen. Står det ingenting, vet du hva som må sjekkes før publisering.

• Hva påstanden er, med dine egne ord
• Hvem eller hva den kommer fra
• Hvordan den er bekreftet, og av hvem
• Hvor sikker du er: sikker, trolig eller uavklart

Å vurdere en kilde før du stoler på den

Verifisering handler ikke bare om å finne ut om en opplysning stemmer, men om å forstå hvorfor kilden sier det den sier. En nabo som forteller om en trafikkulykke har sett noe, men kanskje ikke hele forløpet. En talsperson kan ha god oversikt og samtidig en interesse i hvordan saken fremstilles.

I modulen øver deltakerne på å stille tre enkle spørsmål til hver kilde: Var du der selv? Hva tjener du på at dette blir fortalt? Hvem kan bekrefte eller avkrefte det? Spørsmålene tar bare noen minutter å gå gjennom, men de endrer ofte hvordan du bruker sitatet i teksten.

Vi trener på dette med små oppdrag ute, for eksempel en liten sak om en lokal ordning, der to kilder gir ulike svar på det samme. Da må du velge hvordan du skriver det, og forklare valget i loggen.

Sjekk av bilder og klipp

Verifisering gjelder også materialet du selv ikke har laget. Et bilde som sirkulerer i en lokal gruppe på nett, kan være gammelt, tatt et annet sted eller beskåret slik at det forteller noe annet enn det opprinnelig gjorde. Deltakerne lærer å lete etter spor i selve bildet: skilt, vær, skygger og bygninger.

Du lærer også å spørre den som sendte det: Hvem tok bildet, når og hvor? Få svar skriftlig hvis du kan. Et svar du kan vise til, er verdt mer enn en følelse av at det ser riktig ut.

For egne opptak anbefaler jeg å si stedet og tidspunktet høyt i begynnelsen av klippet eller notere det med en gang. Det høres enkelt ut, men sparer mye tid når du skal sette sammen reportasjen og trenger å vite hva som hører til hva.

Når du ikke får bekreftet noe

Ikke alt lar seg verifisere innen fristen. Da er valget ikke bare å publisere eller droppe. Du kan skrive hva du vet og hva du ikke vet, og være tydelig på hvem som har sagt hva. En opplysning med én kilde skal se ut som en opplysning med én kilde.

I kurset snakker vi mye om formuleringer: forskjellen på at noe er, at noen sier at noe er, og at noe ser ut til å være. Slike små ordvalg avgjør hvor mye leseren kan stole på det du skriver, og de henger direkte sammen med det du har notert i loggen.

Noen ganger er svaret at saken ikke er klar. Det er også en del av håndverket, og vi øver på å ta den beslutningen rolig og begrunne den overfor en redaktør, selv om du i dette kurset er din egen.

Hva du sitter igjen med

Etter modulen har du en arbeidsmåte du kan bruke på alt fra en kort videoreportasje til en lengre tekst. Du har en kildelogg du kan gjenbruke, en liste med spørsmål til kilder, og erfaring med å si fra når grunnlaget er tynt.

Modulen lover ikke at du blir ufeilbarlig. Feil skjer, også i erfarne redaksjoner. Det du får, er en vane med å kunne vise hvordan du kom fram til det du publiserte, og det gjør det enklere å rette opp når noe likevel ikke stemte.

Modulen henger tett sammen med presseetikk og med arbeidet med å bygge selve reportasjen. Kildeloggen følger deg inn i begge, slik at det du har dokumentert, faktisk kommer til nytte i den ferdige saken.

Endringen er liten, men den gjør at verifisering blir noe du gjør hele veien, ikke bare på slutten. Har du lyst til å se hvordan modulen er bygget opp, finner du den under Pensum. Skriv gjerne til oss via kontaktsiden hvis du lurer på om kurset passer for deg, også uten journalistbakgrunn.