Hvor mye B-rull trenger jeg egentlig til en reportasje?

Spørsmålet vi får oftest

Det gjelder nesten alltid det samme, uansett om deltakeren har journalistbakgrunn eller ikke: hvor mye B-rull må jeg filme? Svaret mitt er sjelden et tall, men jeg skjønner behovet for et tall. Man står ute med mobilen, batteriet går ned, og man vet ikke om man har nok.

Jeg har i mange år vært reporter i regionaviser, og jeg har sett begge feilene. Noen kommer hjem med tre klipp og må fylle reportasjen med den samme fasaden. Andre kommer med to timer rått materiale og bruker en kveld på å lete etter ett brukbart bilde.

Derfor begynner vi i modulen B-rull og bildefortelling med et annet spørsmål: hva skal bildene gjøre for saken? Når du vet det, blir mengden en følge av oppgaven og ikke et mål i seg selv.

Et tall som fungerer som utgangspunkt

Du vil likevel ha noe å holde deg til, og det får du. For en videoreportasje på to til tre minutter anbefaler jeg å komme hjem med omtrent ti til femten gode klipp utenom intervjuet. Hvert klipp bør være åtte til ti sekunder, selv om du bare bruker tre til fem av dem i den ferdige saken.

Tallet er et gulv, ikke et tak. Det er lett å filme mer når man først står der, og det koster lite. Det som koster, er å komme hjem og oppdage at du mangler det ene bildet som viser hvor dette skjedde.

Vi øver på dette med små oppdrag. Et kvarter på brygga eller i en bakgate gir ofte nok til å vise forskjellen mellom å samle og å lete.

• Ti til femten klipp utenom intervjuet er et godt minimum
• Hvert klipp åtte til ti sekunder, uten å røre kameraet
• Filmer du mer, kutter du mer senere

Variasjon slår volum

Tretti klipp av samme vinkel er verre enn ti klipp med ulike valg. Det du trenger, er en vekslende blanding: et totalbilde som viser stedet, et halvnært bilde av noen som gjør noe, og et nærbilde av en detalj som bærer stemningen.

Jeg ber deltakerne tenke i tre størrelser før de trykker på opptak. Når de har dem alle, begynner klippene å snakke sammen på en måte som gir reportasjen flyt og stedsfølelse, og som lar deg hoppe mellom scener uten at seeren mister tråden.

En god test hjemme er å se klippene uten lyd. Forstår du hvor du er og hva som skjer? Da har du gjort jobben, og resten handler om rekkefølge og tempo.

• Totalbilde som viser hvor du er
• Halvnært bilde av en handling
• Nærbilde av en detalj med mening

Høstlys og korte dager

Disse ukene byr på lavt lys og tidlig mørke, og det påvirker hvor mye du rekker. Du har kanskje to gode timer midt på dagen, og morgentåken over fjorden forsvinner fort. Det gjør planlegging viktigere enn vanlig.

Jeg anbefaler å filme B-rullen først, mens lyset er best, og ta intervjuet etterpå hvis det kan gjøres innendørs eller i skygge. Bildene av stedet er de som er vanskeligst å hente inn igjen i en annen time på døgnet.

Hold også øye med hendene og klærne dine. Våte linser og kalde fingre gir ristede klipp, og et lite stativ eller en støtte mot et rekkverk gjør mer for bildene enn dyrt utstyr. Ta gjerne med en liten klut til linsen.

Slik vet du at du har nok

Før du går fra stedet, bruk fem minutter på å gå gjennom listen i hodet. Har du et bilde som åpner reportasjen? Har du noe som kan dekke et sted der personen forteller noe vanskelig å vise? Har du et bilde som kan avslutte?

Disse tre plassene er de som oftest står tomme når vi sitter og klipper på kurset. En åpning, en dekning og en avslutning er mer verdt enn mange ekstra klipp i midten, fordi det er der seeren trenger støtte.

Skriv også ned korte stikkord om hvor og når. Det hjelper både i klippingen og i kildearbeidet, og det er en god vane som følger deg til neste oppdrag.

• Et klipp som kan åpne saken
• Dekkbilder til passasjer med bare lyd
• Et rolig bilde som kan avslutte

Når du filmer for mye

Det finnes også en motsatt fare. Noen filmer i panikk fordi de er redde for å gå glipp av noe, og ender med rått materiale ingen orker å gå gjennom. Et godt råd er å bestemme deg for hva saken handler om før du begynner, og la det styre hva som får plass på kortet.

Hos oss bygger deltakerne en liten liste over scener før de reiser ut. Den er ikke bindende, men den gir en ramme. Underveis kan du avvike, men du vet hvorfor.

Rydd også i materialet samme dag. Gi klippene korte navn, slett det som er uskarpt, og behold bare det du kan forsvare. Da blir etterarbeidet en glede og ikke en straff, og du husker hva du faktisk så.

Svaret på spørsmålet er derfor både et tall og et prinsipp. Kom hjem med minst ti gode klipp utenom intervjuet, la dem variere i størrelse, og sørg for at du har en åpning, en dekning og en avslutning. Alt utover det er bonus. Øv på det på små oppdrag, så blir vurderingen din raskere for hver gang du står ute i felt.