Vanlige feil i mobilvideo for reportasje, og hvordan du unngår dem
Etter flere kull ser jeg de samme feilene i mobilvideo ute i felt: vaklende bilde, dårlig lyd og for lange klipp. Her er hva som går galt, og hva du gjør i stedet.
6 min lesetid
Lyden ødelegger oftere enn bildet
Når deltakerne leverer sine første videoreportasjer, er det sjelden bildet som trekker ned. Det er lyden. Mobilens innebygde mikrofon sitter på feil side, plukker opp vind og trafikk, og fanger opp rommets ekko i stedet for stemmen du ønsker å høre. En tilskuer tilgir et noe grumsete bilde, men ikke en stemme som drukner i susing.
Løsningen er sjelden dyr. En enkel mikrofon med ledning, festet nær den som snakker, gjør større forskjell enn et nytt kamera. Høsten i Tønsberg byr dessuten på vind langs vannet, så vindhette og et skjermet sted å stå er nesten like viktig som selve mikrofonen.
Gjør det til en vane å ta på hodetelefoner og lytte i tjue sekunder før du setter i gang opptaket. Hører du kjøleskap, ventilasjon eller vei, flytter du deg. Den minuttene sparer deg for et opptak du ikke kan bruke.
- Ha mikrofonen så nær munnen som mulig
- Bruk vindhette ute, også på stille dager
- Lytt gjennom hodetelefoner før du filmer
- Ta et par sekunder med stillhet på stedet
Håndholdt og vaklende uten at det var meningen
Mange filmer med mobilen i hånden og tenker at levende bilde ser mer autentisk ut. Resultatet blir ofte urolig, med zoom som hopper og horisont som lener. Et vaklende bilde passer for en situasjon som skjer her og nå, men ikke når en person forklarer noe viktig og seeren skal følge med på innholdet.
Et stativ løser det meste av dette. Små og lette stativ koster lite og går i sekken. Har du ikke stativ, kan du støtte albuene mot kroppen, holde telefonen med begge hender eller legge den mot en mur, et gelender eller en bildør. Det handler om å gi bildet et fast punkt.
Filmer du stående, hold telefonen liggende, med mindre saken skal spilles på smale skjermer. Bestem formatet før du begynner, ikke etterpå, for å beskjære et stående bilde til liggende koster deg skarphet og mye av det du ville vise.
- Bruk stativ når noen snakker til kamera
- Støtt telefonen mot noe fast om du må filme uten stativ
- Velg liggende eller stående format før første opptak
Å filme for kort, og å filme for lenge
To motsatte feil går igjen. Noen stopper opptaket så fort de har fått det de trodde de trengte, og mangler dermed innledning og avslutning når de klipper. Andre lar kameraet gå i ti minutter og drukner i materiale de aldri får tid til å se gjennom.
Gode vaner ligger midt imellom. Start opptaket noen sekunder før noen sier noe, og la det gå like lenge etterpå. Ved intervju stiller du spørsmålet på nytt hvis svaret kom midt i en bilstøy. Til hver situasjon tar du tre bilder: vidt, halvnært og detalj, og lar hvert klipp vare minst ti sekunder.
Ha en tanke om hva sluttproduktet skal være. En videoreportasje på to til tre minutter krever ikke en times materiale. Skriv ned i tre linjer hva seeren skal sitte igjen med, så blir det lettere å bestemme når du har nok.
Lys som snur seg mot deg
Ute i oktober står sola lavt, og lyset skifter fort. Den vanligste feilen er å stille intervjuobjektet med ryggen mot et vindu eller en lys himmel. Telefonen justerer for det sterke lyset, og ansiktet blir en mørk silhuett. Du ser det knapt på den lille skjermen, men det blir tydelig når bildet vises stort.
Snu heller situasjonen: la lyset komme fra siden eller bakfra deg, slik at det treffer ansiktet. Ute kan en lys vegg eller en skyet himmel gi et mykt og pent lys. Innendørs står du bedre med et vindu på siden enn med taklampen over hodet, som gir harde skygger under øynene.
Trykk på ansiktet på skjermen for å fastsette eksponering og skarphet, og lås dem om telefonen tillater det. Da slipper du at bildet pumper lysere og mørkere midt i svaret.
- Aldri ryggen mot vindu eller lys himmel
- Sidelys eller lys bakfra deg gir best ansikt
- Lås fokus og eksponering på ansiktet
Dårlig forberedt telefon og lite lagringsplass
Det er pinlig, men det skjer oftere enn man tror: telefonen er full midt i et viktig opptak, batteriet gir seg i kulda, eller et varsel avbryter filmingen. Ute i felt finnes sjelden en ny sjanse til å få samme sitat eller samme situasjon.
Gjør en fast sjekk før du går ut. Slå på flymodus og forstyrr ikke, sjekk at du har minst noen gigabyte ledig, og ta med ekstra batteri eller ladebank. Rengjør linsen med en myk klut, for fingeravtrykk gir et tåkete bilde du ikke ser før hjemme. Kulde tapper batteriet raskt, så hold telefonen innerst i jakka mellom opptakene.
Test gjerne et kort opptak med lyd før intervjuet begynner, og spill det av. Det tar et halvt minutt, og du vet at alt fungerer før noen har brukt tid på å svare deg.
- Flymodus på, og nok ledig lagringsplass
- Ladebank i sekken, telefonen varm mellom opptak
- Rens linsen og ta et prøveopptak med lyd
Å glemme samtykke og hva som vises i bildet
Video fanger mer enn en notatblokk. Folk i bakgrunnen, barn på en lekeplass, skilt med adresser og skjermer med personlig innhold kan havne i bildet uten at du tenker over det. Når klippet er publisert, er det vanskelig å trekke det tilbake.
Si tydelig fra når du filmer, og spør om lov før du setter i gang med den du intervjuer. Vurder bakgrunnen før du trykker opptak, og flytt deg hvis det er mennesker som ikke har sagt ja. Presseetikken gjelder like mye med en mobil som med et stort kamera.
Gode feltvaner er også et vern for deg selv. Ta samtykket opp på video når du kan, så har du dokumentasjon for hva som ble avtalt. Kildekritikk og etikk har egne deler i pensumet, men grunnhåndverket begynner allerede ved opptaket.
Feilene i mobilvideo er nesten alltid de samme: dårlig lyd, urolig bilde, feil lengde, lys i feil retning, tom telefon og manglende samtykke. Ingen av dem krever dyrt utstyr å rette opp, bare gode vaner før og under opptaket. Øv på ett punkt av gangen ute i felt, og se kritisk gjennom det du har filmet. Etter noen turer ser du forskjellen selv.
Kari Haugen
Hovedinstruktør, feltreportasjeKari har jobbet som reporter i regionaviser i mange år og underviser i intervju og reportasjeoppbygging.