Slik forbereder du intervjuet før du står foran kilden

Start med hva saken skal svare på

Et godt intervju begynner hjemme, ikke på stedet. Før jeg ringer noen, skriver jeg én setning om hva reportasjen skal fortelle, og en setning om hva jeg ennå ikke vet. Det andre er viktigst. Hvis du ikke kan si hva du mangler, ender du lett med å spørre om alt og få svar på lite.

Sett deg også et tydelig mål for akkurat denne samtalen. Trenger du en øyenvitneskildring, en forklaring på en beslutning eller en følelse knyttet til et sted? Ulike mål gir ulike spørsmål, og de avgjør hvem du bør snakke med først og hvem som kan vente til senere.

Mange i kursene våre vil ha med så mye som mulig. Jeg råder deg til å velge ut tre ting du må komme hjem med. Resten er bonus. Da slipper du å stresse gjennom en liste mens personen foran deg faktisk forteller noe interessant.

• Skriv saken i én setning
• Skriv ned hva du ikke vet
• Velg tre ting du må ha med hjem

Gjør research som du faktisk bruker

Les det som allerede er skrevet om saken, men ikke bare for å samle fakta. Se etter hull, motsigelser og ord som går igjen. Lag deg et lite kart over hvem som har en rolle, og hvem som er direkte berørt. Det hjelper deg å forstå hvorfor akkurat denne kilden sitter på noe de andre ikke har.

Sett deg inn i kilden som person, ikke bare som tittel. Hva har vedkommende gjort, sagt offentlig og stått for? Det gir deg gode åpningsspørsmål og viser at du har tatt deg tid. De fleste snakker mer åpent med en som har gjort leksa si.

Ta med deg få ark, ikke en mappe. Én side med nøkkeldata, navn og stavemåter, og en annen med spørsmålene dine. Alt du må lete etter midt i samtalen, bryter kontakten og stjeler oppmerksomhet du trenger til å lytte.

• Finn hull og motsigelser i det som er skrevet
• Lær navn og titler å skrive riktig
• Hold papirene til to sider

Skriv spørsmål som åpner, ikke lukker

Spørsmål som kan besvares med ja eller nei gir korte svar og lite å bruke. Prøv heller å be om en beskrivelse: fortell meg hva som skjedde da du kom hit, hvordan så det ut, hva tenkte du. Slike spørsmål gir scener, og scener bærer en reportasje.

Hold spørsmålene korte, ett om gangen. Når du stiller to spørsmål i samme åndedrag, velger kilden det letteste, og du mister det andre. Skriv gjerne ned åtte til ti spørsmål, men forvent å bruke halvparten. De andre er tryggheten din hvis samtalen stopper opp.

Spar de vanskelige spørsmålene til du har bygget litt tillit, men ikke til slutten. Be heller om tillatelse: jeg har et spørsmål som kan være ubehagelig, er det greit at jeg stiller det? Det er ærlig, og det gir ofte bedre svar enn å snike seg inn på temaet.

• Be om beskrivelser, ikke ja og nei
• Ett spørsmål om gangen
• Varsle før du stiller et vanskelig spørsmål

Lytt, og la stillheten gjøre jobben

Det vanskeligste ute i felt er å la være å snakke. Etter at noen har svart, vent to-tre sekunder før du går videre. Ofte kommer det som egentlig var viktig i den pausen. Mange journalister fyller stillheten selv og mister det beste.

Følg tråden i stedet for manuset. Hvis kilden nevner noe du ikke forventet, spør mer om akkurat det: hva mener du med det, kan du gi et eksempel? Listen din er et sikkerhetsnett, ikke en rute du må gå. Noen av de beste sitatene kommer fra oppfølgingsspørsmål du aldri planla.

Vær oppmerksom på omgivelsene. Lyder, lukt, hva kilden gjør med hendene mens hun snakker. Slike detaljer gir stedsfølelse i teksten, og de forsvinner raskt hvis du bare ser ned i notatblokka. Kort blikkontakt og et nikk gjør at folk slapper av.

• Vent to-tre sekunder etter hvert svar
• Følg uventede tråder
• Legg merke til sted og detaljer

Notater, opptak og samtykke

Avtal tydelig om du tar opp samtalen, og si det før du trykker på knappen. Plasser mobilen mellom dere, test lyden i to minutter først, og kontroller at den faktisk tar opp. Jeg har selv mistet et fint intervju fordi jeg stolte på en lampe som lyste uten å lagre noe.

Ta likevel korte notater ved siden av opptaket. Skriv tidspunkt eller et stikkord når noe viktig blir sagt, så finner du det igjen uten å høre gjennom hele filen. Sett en strek ved det du vil sjekke senere.

Gjør det klart for kilden hva intervjuet skal brukes til og når det kan forventes publisert. Ikke lov å vise fram teksten på forhånd hvis du ikke har tenkt å gjøre det. Ærlighet om rammene hindrer misforståelser i etterkant og er en del av presseetisk praksis.

• Si fra om opptak før du starter
• Test lyden på forhånd
• Merk viktige øyeblikk med stikkord

Følg opp mens det fortsatt er friskt

Sett deg ned samme dag og gå gjennom notatene. Understrek sitatene du vil bruke, og skriv to linjer om hva du egentlig fikk ut av samtalen. Det avklarer ofte om saken holder, eller om du trenger en kilde til. Etter en uke har du glemt halvparten av nyansene.

Kontroller alt som kan etterprøves: navn, tall, titler og årstall. Ring tilbake hvis noe er uklart, og vær tydelig på at du bare vil sikre at det blir riktig. De fleste setter pris på det og blir mer, ikke mindre, villige til å snakke med deg igjen.

Si takk, og fortell hva som skjer videre. En kort melding holder. Det bygger tillit som varer lenger enn én reportasje, og i et lite miljø som Tønsberg-området er det verdt mye at folk husker deg som ryddig og til å stole på.

• Gjennomgå notatene samme dag
• Kontroller navn og tall
• Send en kort takk

Et intervju på stedet er håndverk du kan øve på. Forbered deg på det du ikke vet, still åpne spørsmål, la stillheten arbeide og sikre notatene mens de er ferske. Gjør du det, kommer du hjem med scener og sitater du kan bygge en reportasje på. Ingen blir flinke på første forsøk, men hver samtale gir deg noe å ta med til neste.