Sjekkliste før du setter sammen reportasjen din

Hva er saken din, i én setning?

Før du åpner klippeprogrammet eller skriver første linje, prøv å si hva reportasjen handler om i én setning. Klarer du ikke det, er du sannsynligvis ikke ferdig med vinklingen. Mange deltakere kommer hjem fra felt med mye materiale og en følelse av at alt er interessant. Det er nettopp da det lønner seg å stoppe opp og velge.

En god vinkling sier noe om hvem saken angår, hva som står på spill og hvorfor den er relevant akkurat nå. Skriv setningen på en lapp og legg den ved siden av skjermen. Hver gang du lurer på om et klipp eller et sitat skal være med, spør du om det hjelper setningen eller trekker bort fra den.

• Kan du si saken i én setning uten å bruke ordet «og» mer enn en gang?
• Vet du hvem reportasjen er skrevet for?
• Hva er det nye eller overraskende i saken?

Er kildene dine på plass?

Se gjennom alle opplysningene du har tenkt å bruke, og merk hvor hver av dem kommer fra. Er det noe du har hørt, men ikke fått bekreftet av en annen kilde eller et dokument? Da må du enten sjekke det videre eller la være å presentere det som sikkert. Dette er en del av håndverket, ikke et tillegg til det.

Sjekk også at du har navn, tittel og riktig stavemåte på alle du siterer. Skriv ned når og hvor intervjuene ble gjort, slik at du kan gjøre rede for dem om noen spør. Har noen sagt noe du er usikker på om var ment for publisering, ring og avklar før du bruker det. Det er bedre å bruke en ekstra telefonsamtale enn å miste tilliten til en kilde.

• Er alle faktaopplysninger sjekket mot minst én uavhengig kilde?
• Er navn og titler stavet riktig?
• Har du notert hvordan du kom fram til det viktigste?

Har du nok materiale i alle formater?

En reportasje som består av tekst, lyd og bilde trenger at de tre bærer hver sin del av fortellingen. Gå gjennom det du har tatt opp og se etter hull. Har du intervjuklipp, men ingen bilder som viser stedet? Har du fine bilder, men ingen som snakker om hva de viser? Det er mye lettere å ta en ny runde ut i felt nå enn å lete etter løsninger midt i redigeringen.

Tenk også på lyden. Vind, trafikk og rom med mye ekko kan ødelegge et ellers godt intervju. Lytt gjennom opptakene med hodetelefoner før du bestemmer deg for hva som skal brukes. Noter deg tidskoder for de beste sitatene, slik at du slipper å høre alt om igjen når du skal klippe.

• Har du bilder som viser stedet og menneskene det gjelder?
• Er lyden i intervjuene tydelig nok til å brukes?
• Mangler du noe som krever en ny tur ut?

Hvilken rekkefølge forteller saken best?

Struktur er det som får en reportasje til å henge sammen. Prøv å skissere rekkefølgen på et ark før du setter i gang: hva åpner, hva kommer i midten, og hva sitter igjen hos leseren til slutt. Åpningen bør trekke inn i saken, helst med et konkret øyeblikk eller en person, ikke en generell innledning.

Tenk gjennom hvor de ulike formatene gjør mest nytte. Et kort videoklipp kan åpne saken, mens en lengre forklaring kan ligge i teksten. Sitater fra intervjuene fungerer ofte best når de bekrefter eller utfordrer det du selv har fortalt. Unngå å legge alle de sterkeste elementene først, slik at slutten blir tam.

• Har reportasjen en tydelig åpning, midtdel og avslutning?
• Er hvert format brukt der det fungerer best?

Har du tenkt gjennom hensynet til dem du omtaler?

Før publisering bør du gå gjennom hvem som kan bli berørt av det du skriver, og om de vet at de er med. Har alle som vises på bilde eller video gitt samtykke? Er det barn eller sårbare personer i materialet? Er det opplysninger som kan skade noen uten at det tjener saken?

Dette er avveininger som sjelden har et enkelt svar, men de blir lettere når du har tenkt dem gjennom i forkant. Hvis en kilde har bedt om å få lese sitatene sine, avtal tydelig hva det innebærer. Du bestemmer innholdet selv, men en ærlig dialog gjør ofte reportasjen bedre og forholdet til kilden varig.

• Har alle som er identifiserbare gitt samtykke?
• Er det opplysninger du kan utelate uten at saken svekkes?
• Er avtaler med kilder notert?

Siste gjennomgang før du publiserer

Når alt er satt sammen, legg reportasjen bort en stund og kom tilbake med friske øyne. Les teksten høyt, se videoen uten å stoppe, og noter alt som skurrer. Er det passasjer som blir lange? Klipp som ikke bidrar? Påstander som du ikke lenger er helt sikker på?

Be gjerne noen andre se på den, helst en som ikke kjenner saken fra før. Det de stusser over, vil også leserne stusse over. Sjekk til slutt titler, bildetekster og navn en gang til. Små feil her svekker et ellers godt arbeid, og de er enkle å rette når du leter etter dem med vilje.

• Har noen utenfor saken lest eller sett reportasjen?
• Er titler, bildetekster og navn kontrollert en siste gang?

Sjekklisten er ikke en garanti, men den hjelper deg å se hva som mangler mens det fortsatt er tid til å gjøre noe med det. Gå gjennom punktene i ro, og la gjerne en annen lese over. En reportasje som er tenkt gjennom før den bygges, blir som regel tydeligere, tryggere og lettere å stå inne for etterpå.